AIESEC FTU HCMC - "Hope for Children"

Som nevnt i forrige innlegg har jeg alltid hatt lyst til å dra på internship i utlandet siden jeg var visepresident i AIESEC Trondheim. Jeg jobbet med å sende ut folk på frivillig internship i utlandet og ville selv oppleve hva jeg egentlig sender folk ut på. Hva er vel et bedre tidspunkt enn når man er ferdig utdannet som siviløkonom?

Jeg har hatt lyst til å dra til Vietnam for å bli bedre kjent med kulturen til foreldrene mine, lære meg vietnamesisk bedre og gi en positiv påvirkning til lokalsamfunnet. Jeg søkte på internshippet i mars/april og ble GODKJENT!

Jeg skal på et frivillig internship med AIESEC FTU HCMC i Ho Chi Minh City (HCMC). Prosjektet heter "Hope for Children" hvor jeg skal lære bort engelsk til "unprivileged kids" mellom 8-14 år. Jeg starter internshippet mitt den 16. juli og avslutter 26. august. Dvs. 6 uker! Jeg betaler 4500 kr til AIESEC Trondheim (må støtte lokalkommiteen min vett. Hihi), ellers må jeg fikse flybilletter, visum, betale for bosted (AIESEC FTU HCMC fikser bosted, men dekker ikke kostnaden), reiser og levekostnader. I tillegg vil det være inkludert en tur!!!!!!!! AIESEC foreslo 3 hosteller jeg kunne velge mellom, og jeg valgte og bo på Saigon Backpacker Hostel i 42 dager (!!!) i dorm med mellom 1-8 personer. Dvs. at jeg kommer til å dele rom med alt mellom 1-8 personer i 6 uker. Yikes! Spent på hvordan det går. Jeg valgte å bo på Saigon Backpacker Hostel (som den ekstremt ekstroverte personen jeg er) fordi jeg tenkte det sikkert kommer og går mange hyggelige og open minded folk som jeg kan bli kjent med! Vi er 7 interns til sammen på prosjektet og alle kommer fra forskjellige land; Irland, Nederland, Forente Emirater, Hong Kong, Norge, Italia og Storbritannia. Jeg er spent på hvordan de er, men jeg tipper at jeg er den eneste med vietnamesisk bakgrunn. Kidsa vi skal lære til kan enten basic eller ingen engelsk, og et av spørsmålene jeg fikk under intervjuet var hvordan jeg ville løse denne utfordringen. Da sa jeg at jeg kan litt vietnamesisk, så om det blir krise skulle jeg prøve å bruke vietnamesisken min på best mulig måte. Det virket som jeg klarte å imponere litt der, og at de ikke er vant til folk med lik bakgrunn som meg.

I sommer skal sykt mange fra familien min i utlandet reise og samles i Vietnam. Min eldste onkel fra pappa sin side, kona hans og dattera dems bor i USA, og jeg har bare sett han en gang i hele mitt liv. I tillegg har jeg en onkel 5 fra pappa sin side i Moss som også skal reise pluss flere kusiner, fettere og ungene dems. Jeg kommer til å være i Vietnam i 8 uker til sammen. 2 av dem skal jeg bruke med familien i Cam Ranh og div. reiser, mens 6 av dem går til internshippet i HCMC. Mamma, pappa, Vyvy og Yumi reiser til Vietnam 21. juni, mens Vyni kommer ikke til Vietnam før 2. juli siden ho er på Asiatur med Linda og Quang. Jeg reiser 29. juni og kommer hjem 29. august. Pappa bestilte flybilletter til meg ca 1 uke senere enn dem fordi han var redd for jeg skulle kjede meg i Vietnam, og det er egentlig like greit fordi jeg skal være i Vietnam i 8 uker uansett. Haha. 

Jeg er skikkelig spent på hva fremtiden har i vente og hvordan forventningene mine kommer til å matche realiteten! Jeg tror internshippet kommer til å bli utfordrende, spennende, givende og gøyalt! Jeg gleder meg til å lære mer om meg selv, livet og andre. (Herregud. Det hørtes så sykt deep ut, men det er vel litt typisk meg å slå til med livsfilosofi i ny og ne. Haha.) Jeg er så SPENT!! Det er noe med at man ikke klarer å se for seg hvordan fremtiden blir altså...