Sør-Afrika - Namibia: Orange River Rafting [01-04.12.17]

Dette er en REAL-TIME UPDATE(-ish)!!
Jeg måtte bare bruke tiden min til å oppdatere med siste blogginnlegg før jeg reiser hjem. Jeg ville veldig gjerne dele dette med dere, i og med at denne turen her var altfor magisk!! Innlegget er btw litt langt og detaljert (som de fleste andre... :'D)

- DAG 1 [01.12.17] - 

Kan ikke tro at det allerede er første desember igjen!! :O De neste dagene skulle jeg bruke til å rafte ned Orange River med 5 andre fra "Grotto Road"-huset (NTNU-studenter som jeg har blitt kjent med her nede; Halvor, Karsten, Maria, Marie og Thomas). Noen deler av Orange River er grensa mellom Sør-Afrika og Namibia. Da vi padlet, var Sør-Afrika på venstresiden og Namibia på høyresiden. Dvs at jeg faktisk har vært i to land samtidig! Ekke det kult eller hva??
Vi booket turen vår gjennom Umkulu Adventures. Det var et studenttilbud til 2950 Rand (=ca 1770 NOK) på 3 netter. Inkludert middag ved ankomst (dag 1), frokost, lunsj og middag (dag 2 og 3), og frokost på siste dagen.

Første dagen var bare ankomst til camp, middag og briefing. Vi skulle egentlig være der rundt 18, men endte opp med å være der 22-tiden.. Wops..  Maria og Marie hadde leid en megastor campingbil-ish, så jeg skulle sitte på med gutta (Halvor, Karsten og Thomas) som nettopp hadde kjøpt seg en bil! (De skal være her i neste semester også) I går var siste mulige eksamensdagen på UCT for ordinære studier, så eksamensfesten litt av. Heldigvis kjørte gutta, sånn at jeg kunne sove mesteparten av tiden. Hehe. (I tillegg har jeg jo også blitt frastjelt førerkortet mitt :'D) De kom og hentet meg sånn ca 9:30. Guiden sa vi ikke burde dra fra Cape Town senere enn 9, og at vi burde ha handlet dagen før for å spare tid. Vi dro ca 9:30, tok en lunsjpause, og handlet i Springbok. Heheh... :'D I tillegg skulle vi også styre litt ved border control. Derfor ble vi så sen. Gutta tenkte det er jo bare briefing, og vi skal ikke reise før neste dag uansett. Da vi kom fram fikk vi litt dårlig samvittighet. Vi kom jo så mye senere enn det vi skulle, og de hadde til og med lagd mat og ventet på oss! Det ordnet seg uansett da, men jaa...

På vei til Namibia ved solnedgangen!

Ved grensa måtte vi gå gjennom noen kontorer for å få stempel ut fra Sør-Afrika. Kjøre gjennom grensa til Namibia, få stempel inn til Namibia. Kjøre tilbake, og ikke bli stemplet inn til Sør-Afrika før vi dro til base campen til Umkulu Adventures som ligger på Sør-Afrika-siden. Grunnen til at vi ikke skulle bli stemplet inn til Sør-Afrika igjen var fordi vi kom til å ende turen i Namibia, og kjøre inn til Sør-Afrika for å bli stemplet inn. Litt styr, men da har vi fått gjort er også!

Middagen vi fikk da vi kom fram var fantastisk digg! Kyllinglår, pølser, poteter og en frisk salat. Guiden vår het Jan Henrik (vet egentlig ikke hvordan det skrives, men det hørtes ut som Jan Henrik), men vi kalte han bare Jani. Det er btw et afrikaans navn. Han snakket litt om turen, hva vi kan forvente, hvordan og hva vi kan pakke, og fortalte oss litt randomme historier. Det var kos. Vi fikk et inntrykk av at han var en chilled og merkelig type, men vi tenkte at det kom til å bli en ganske bra tur.

Ikke akkurat det mest delikate bildet av maten jeg har tatt i mitt liv, men det var serr digg å spise altså!!

Denne kvelden er den første kvelden i hele mitt liv, hvor jeg faktisk sov ute med bare yoga matte og sovepose under åpen stjernehimmel. Jeg var i kontakt med en fra Umkulu Adventures som sa at det går veldig fint å sove uten telt. Vi har ikke noe særlig telt, og i og med at han sa det, så bare gunna vi på uten telt. Da Jani fikk vite det, takket han oss veldig for da kunne vi sove uten telt sammen. Haha. Vi kom da det var helt mørkt, og jeg sov med kroppen vendt ut mot utsikten sånn at jeg kunne våkne til en forhåpentligvis fin overraskelse når det ble lyst neste dag! Selvom det var litt kaldt utover kvelden (hadde på litt lite klær, fordi temperaturen ikke var så verst da vi la oss rundt midnatt), så var det en helt fantastisk følelse å sove under åpen stjernehimmel!!

Første dag under stjernehimmelen! Jeg bare blitza alle jeg...

 - DAG 2 [02.12.17] - 

Det var magisk da vi våknet i dag! En av fyrene som jobbet der satt ved siden av oss og lagde frokost, det var kaffe som var varmet opp på bålet ved siden av. Jeg tok på meg brillene, satte meg opp for å se utover naturen, og fyy søren! Det var befriende, fredelig og fint! Orange River rant nedover, med fjell og natur i bakgrunn.

Oversikt over severdighetene man kan dra forbi til forskjellige dager! Vi hadde bare 3 dager. 

Vi spiste frokost, pakket og gjorde oss klar til avreise! Vi "paret oss" opp. En gutt og en jente. Perfekt! Mannen, som er sterkest satt jo seff bak og skulle styre. Parene ble:
* Halvor og Maria
* Marie og Karsten
* Thomas og meg
Alle parene fikk en kjøleboks til å ha mat og drikke i, og en inflatable raft som det stod på infoen. I tillegg fikk alle en 60 eller 70 liters vanntett bag til å legge alle tingene i.

Ready to go!

Den første tiden før lunsjpause var litt hardt... Det var tungt å padle, og jeg kunne ikke nyte det så mye fordi jeg måtte konse og ville være en bra padlepartner for Thomas. Jeg er jo ikke akkurat den sterkeste personen, og jeg ville ikke at vi skulle henge evig bak. Haha.

Lunsjen var nice! Jani bare tok fram alle tingene sine og startet med å koke pølser. Jeg hjalp til med å kutte hodekål til coleslaw, men vi måtte droppe gulrøtter fordi jeg er allergisk. Det er egentlig litt komisk fordi en av de som jobbet der dobbeltsjekket hvem som var allergisk mot hva. Jeg var den eneste som var allergisk mot noe, og jeg hadde skrevet opp melk, gulrøtter og avokado tror jeg det var. Første kvelden tror jeg at vi hadde avokado i salaten, andre dagen skulle vi egentlig ha coleslaw med gulrøtter, og senere på turen hadde vi også ost og diverse ting som jeg var allergisk mot. Men jaja.. Det er kjipt for meg, men jeg gidder ikke å være den eneste som er til bry og bare: "Nei... Jeg er allergisk mot det. Allergisk mot det andre også. Jaa og det også..." Jeg overlever intens kløe og eksem en liten periode. Hehe...

Lunsjbordet er satt opp!

Jani sa at denne fuglen er veldig spesiell. Husker ikke hva den heter da men...

Etter lunsjen var det mye enklere å padle! Da følte man at man fikk litt teken på det og kunne slappe litt mer av og ikke minst snakke med hverandre. Haha. Vi hadde faktisk blitt advart om motvind, og at det kom til å bli litt utfordrende da faktisk. Var et punkt hvor jeg og Thomas var bakerst med guiden og vinden som tok oss var tung altså!! Vi hadde også fått beskjed på forhånd om at "Hvis dere tror at dere padler og aldri kommer fram, så er ikke det tilfellet. Dere går framover uansett". Selvom det var et øyeblikk hvor jeg følte at vi var i en actionfilm med storm, og vinden holdt på å dytte oss innover sivet, så klarte vi oss ganske bra til slutt!

Like før vi kom til dagens camp fikk vi badet litt. Jeg var faktisk den eneste som hoppet uti. Halvor og Thomas hadde badet i forrige pause. Strømmen var litt sterk, så etter en liten stund fikk jeg ikke tak i båten vår. Jeg har jo den dårligste svømmekondisen EVER, jeg ble jo anpusten, og prøvde febrilsk og komme etter Thomas. Mens han bare: "Bye Bye". Til slutt måtte jeg bare legge meg på ryggen og flyte for å ikke drukne eller noe. Hahaha. Neida. Det var ikke så ille, men jeg blir søren meg sliten av ingenting altså! Spesielt svømming. Haha.

Det var fortsatt veldig tidlig på dagen da vi var framme i campen. Vi padlet i ca 11-12 km denne dagen. Sola stekte. Ingen skygge. Vi måtte bygge opp skygge med båtene våre.  Resten av dagen bare slappet vi av, utforsket området, badet litt til, solte oss, og nøt en iskald øl. Det var veldig digg. 

Veldig varmt og tørt!

Utover kvelden lagde Jani middag til oss. Bobotie! Det var luksus altså! Og veldig digg! Bobotie er veldig sør-afrikansk. Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare hva det egentlig er, men det er veldig godt! Vi fikk til og med dessert! Vi kalte det for "Janis budget dessert" med ingrediensene hermetikk-fersken, eple, moste bananer, kondensert melk og kanel i en oppvarmet kjele. Det var faktisk ikke så verst!

Coffee-time!

Bobotien ser jo helt forferdelig ut på bildet, men fy! Så god den var!

En liten tid etter solnedgang, dukket plutselig månen opp! Det var seriøst moonrise! Jeg har aldri sett det før, og den oppgangen gikk fort!! Halvor gikk og hentet GoProen sin, byttet batteri, og på den tiden han kom tilbake, hadde månen kommet helt opp sånn at vi så hele den. Sykt kul opplevelse! Det var fullmåne i tillegg!

Der dukker månen frem!

Dagens sovested! Vi måtte bruke cooler-boksene for å skjerme for vinden!

Ser veldig lite her, men om man ser ekstra godt etter, ser man at månen lyser opp så sykt!

- DAG 3 [03.12.17] - 

Paddlinga i dag var mye artigere enn gårsdagen faktisk! Det var litt mer strøm, vinden var bak oss, og vi fikk raftet litt mer i bølger enn i går, eller hvordan jeg skal beskrive det. Det var rett og slett litt mer action, vi var mer rutta og hadde litt mer selvtillit. Tror vi alle tok det litt mer chill, padlet i rolig tempo og bare nøt hele greia. Bortsett fra Karsten og Marie da... Neida. Haha. Men vi lo en del av dem. De var ikke dårlige eller noe, men de hadde syyykt mye power, så båten dems svingte jo hundre tusen ganger. Når man først lot merke til det måtte man bare le. Tror Karsten undervurderer styrken hans. Han tar litt for hardt i, båten svinger som bare det og de går nesten i 360. Thomas kommenterte at de sikkert har padlet dobbelt så mye mer enn oss fordi de går i 360 hele tida. Holdt på å le meg i hjel. Det var som om vi så på naturlig komedie show. Endte opp med at de ble 360-paret.

Halvor og Maria satt ofte fast i steiner fordi det var flere deler av elven som var veldig grunt. De ble stein-paret. Haha. Thomas og jeg lurte på hva slags identitet vi var. Vi visste ikke helt hva som var typisk oss som padlerpar. Halvor foreslo jovial-paret. Det er jeg i allefall ganske fornøyd med!

På dagen padlet vi i ca 8-9 km. Mindre enn i går. I går var Halvor veldig gira på å padle mer enn det vi gjorde, og kunne "padle i minst 2 timer til". Jeg var skikkelig sliten i armene mine, og støttet dermed ikke denne ideen så mye. I dag derimot kunne jeg faktisk holdt på litt lenger! Them muscles are growing!!!

Resten av dagen slappet vi av i sola, under skyggene, badet litt og drakk noen pils. Vi hadde med oss en hel kjøleboks med masse øl og isbiter. De holdt seg fortsatt kald denne dagen, og iskald øl på en så varm dag!!!! Rett og slett fantastisk! Det ble bra stemning.

Jani mekket pasta salat til lunsj og mac and cheese til middag. Det var noen aper bak gutta på et punkt. Var litt redd for at de skulle raide oss for all mat og drikke, men heldigvis var de ikke like ille som bavianene ved Cape Point. De assosierer ikke mennesker med mat på samme måte som bavianene fra Cape Point, så de er ikke like aggressive. Vi så noen kuer svømme, og rope i hundre år. Fuglene er også sykt store her! Veldig fascinerende og se hvor stort vingespenn de har.
Jeg hadde også en veldig koselig samtale med Januar. Vi snakket om digital markedsføring, og om livet generelt. Han takket til og med for en bra chat og sa at det var den beste chatten han hadde hele uka. Det var litt trist, men samtidig gjorde det meg glad!

Den campen vi var på i løpet av dagen var egentlig det stedet vi skulle sove, meeen!! Denne kvelden skulle vi faktisk full moon paddle! Dvs. at vi skulle padle i mørket med månelys! Dette hadde han bare gjort kanskje 7-8 ganger tidligere. Vi var veldig gira for det! Litt variasjon og ekstra erfaringer! Why not?

Etter solnedgangen hadde vi pakket alle tingene våre og ventet ved bålet på at månen skulle komme opp. Det tok litt lengre tid enn gårsdagen, og det var flere ganger hvor vi faktisk trodde at månen ikke skulle komme opp i det hele tatt. Men det er jo umulig! Den måtte jo komme! Jani hadde padlet før månen kom opp tidligere, og det var ikke en så veldig lur idé. Til slutt ser vi lys bak et fjell, Halvor løper og setter timelapse på GoProen, vi følger med på at månen står opp, har noen artige samtaler og imitasjoner av irsk- og Texas-aksenter etterfulgt av latter.

Etter at månen hadde stått opp, satte vi oss i båtene og padlet i vei ned elven! Alle måtte holde seg sammen fordi det var mørkt og grunt. Vinden blåste med oss, og strømmen gikk også med oss mesteparten av tiden. Vi var seriøst på adventure! Følte som jeg var med i en actionfilm eller noe. Alle sammen samarbeidet og styret mens vi satt fast i steinene. Det var nesten sånn at Thomas og jeg stjal stein-tittelen til Halvor og Maria, men vi skylder på at det var for mørkt til å se steiner! Haha. Vi fikk beskjeder fra guiden i front, og ropte de bakover. Vi nøt hvert eneste sekund med stjerneblinking og månelys skinnende ned på oss. Wow... Du må seriøst oppleve dette engang. Magisk er et søren meg passende ord. So, so MAGICAL.

Det var en liten skuffelse da, fordi plutselig var vi ferdig??? Vi padlet i ca 3 km. Han sa først at det kunne ta ca 2 timer, men hvis vi var skikkelig skikkelig heldige, kunne det ta 1t 30min/1t 40min. Føltes ut som vi brukte kanskje 30 min...? Det var uansett en veldig bra opplevelse, selvom vi ville padle mer da.

Ved campen pakket vi ut. Jani lagde kaffe på bålet, og gikk og la seg. Vi ble litt overrasket, men han hadde sagt til Marie at han var ganske sliten og kom til å sovne av tidlig.
Å sove under åpen stjernehimmel er en fantastisk følelse! Alle må prøve det en gang! Overraskende nok var det heller ingen insekter, annet enn fluer! Stjernehimmelen var klar, og månen skinte på oss.

- DAG 4 [04.12.17] - 

I dag morges våknet jeg til at en geit gikk forbi campen våres. "Bææææ", sa den. Sykt random. Haha. På en vanlig tur skulle vi ha hatt frokost og padlet den resterende strekningen før vi ble hentet, men vi hadde allerede tatt strekningen under måneskinn. Vi fikk omelett/eggerøre til frokost, pakket og ble hentet opp av en fra Umkulu Adventures i en massiv bil!! Det var ganske kult.

Her endte padleturen i Namibia!

Happy people!!

Vi kjørte en tur innom en bensinstasjon. Jeg kjøpte meg en is og en kald sprite!! Første møte med sivilisasjonen! Kald sprite på en altfor varm dag er seriøs min greie eller noe. Det er så digg!

So yum!!!

Deretter var det videre gjennom border control for å komme tilbake til Sør-Afrika fra Namibia! Hadde vært sykt kjipt om noen hadde glemt passet sitt på dette punktet... Jeg og Maria holdt på å glemme våres. Vi begge tenkte: "Ja, da kan vi bare pakke ned passet i de tingene vi ikke trenger lenger." Helt på jordet vett.. Vi hadde jo gått gjennom all det styret på border control for at vi skal ta med passet... Vi fikk de stemplene vi trengte, dro tilbake til camp, tok en dusj, spiste lunsj og kjørte tilbake til Cape Town. Dusjen var også magisk!! Føler jeg sier alt ved denne turen var magisk, men det var seriøst det altså. Hahah. Helt sykt! Aldri opplevd det her før, og alle nye erfaringer er altfor spennende for meg. Base campen til Umkulu Adventures hadde en slags utedusj, så du stod og dusjet under åpen himmel, sola skinte. Du stod altså og multitasket: dusj og taning på samme tid. Veldig fint! Dusjen var digg. Følte meg så sykt skitten og ekkel etter disse dagene, men det var garantert verdt det!!!

Masse stempler! Wohooo! Namibia - CHECK!

Jeg kom til Cape Town rundt 22-tiden. Huset var ute og spiste da jeg kom, så jeg dro til huset med Halvor, Karsten og Thomas. Vi spiste pizza, snakket og så på litt videoer før jeg ble kjørt hjem fra Halvor.

Ettertanker 

Wow.. Denne helgen slo forventningene jeg hadde. Det var MAGISK (nok en gang). Turen var så fin og variert! Den første dagene var det mye brunt landskap, og de siste dagene kom vi til mer fruktige og grønne landskap! Med en gang vi var i base campen til Umkulu var det ingen dekning whatsoever, og slik skulle det være de neste dagene. I tillegg var vi på namibiansk dekning i tilfelle, så det kunne bli veldig dyrt. Det var faktisk digg å ikke engang gi en tanke til å måtte sjekke sosiale medier! Eneste jeg brukte mobilen til var å se på tiden. Eller ok da.. jeg prøvde faktisk å opprettholde streaks ved å gjøre klar snaps til senere, men det funket ikke helt. Det var litt kjipt å miste streaks med alle jeg hadde. Hadde jo faktisk 511 dager med Nina :'( og over 100 dager med flere. men men. Streaks er ikke hele livet. Vi klarte å nå langt da, men sånn er det når man skal leva livet i blant. :'D

Jeg gruet meg faktisk til å koble meg til verden igjen... Jeg visste at telefonen kom til å eksplodere av notifications og jeg måtte bruke tid til å komme tilbake til sivilisasjonen. Det har vært litt slitsomt, det tok lang tid og komme ajour, men det var også veldig koselig. Jeg sa til de nærmeste at jeg skulle til Namibia, og jeg sendte en snap med "See ya SA". Dette er altså ikke så veldig informerende, og jeg skulle kanskje ha vært litt mer informerende, men tenkte ikke det var så viktig. Jeg har lært. Det er viktig.. Folk trodde jeg hadde dødd, og var stressa for streaken sin. Hahah awww. Veldig søtt da. Jeg føler meg veldig heldig av at folk bryr seg så mye til å begynne å lure på hvor i verden jeg blir av. Føler meg som verdens heldigste person, og jeg er opptatt av å være takknemlig for alle familiene, vennene, og mulighetene jeg har i livet. Takk dere! Og spesielt takk til alle som i det hele tatt gidder å lese det lange greiene her. Jeg er evig takknemlig!

Til slutt vil jeg også si at de jeg dro med var noen av de beste folka jeg kunne ha dratt med på en sånn tur. Seff kunne jeg tatt med alle bestevennene mine osv, men det er jo ikke mulig akkurat nå. Sykt joviale og gøyale folk. Snakker masse piss og gjør masse rart. Neida. Joda. Mjee. Haha! Akkurat min type folk for å si det sånn. Jeg følte at jeg blendet inn i mengden, noe som gjorde turen enda bedre fordi vi gikk så godt overens, gjorde det beste av alt og likte alt!

Jeg lagde en liten samling av de videoene jeg tok!

En generell stor oppdatering!

(Denne blogposten var egentlig skrevet 29. november, men rakk aldri å poste det fordi det ble for travelt... Jeg henger så sykt etter på bloggen ass... Sorry for that, men livet her er ganske busy!)

Hei guys!!

På tide med en ny oppdatering, som mest sannsynlig blir den siste real-time updaten før jeg er tilbake i Norge! Jeg har egentlig to stooore blogginnlegg og noe småtteri som jeg må klargjøre for å komme ajour med bloggen. En om da Quang var på besøk og en av midterm break! Men det får jeg mest sannsynlig ikke til å ordne før jeg er hjemme i Norge igjen :'( 

Tida renner ut nå... Det er søren meg hektisk og jeg er stressa for alt! Stressa for at jeg snart skal hjem, stressa for at jeg ikke får nyte den siste tiden i Cape Town ordentlig, stressa for at jeg må konte en eksamen i Norge jeg ikke er noe særlig forberedt på, stressa for at jeg må øve til eksamener her, stressa for at jeg må pakke, stressa for masseeee... Omg.. jeg vet jeg ikke må stresse, fordi det alltid ordner seg. Men det er kanskje greit med litt gir i ræva, selvom det er slitsomt.. Uansett... Gjennom alt stresset så er jeg også spent på å komme tilbake! Spent på å møte og klemme på folk igjen, spent på å komme tilbake å se om Norge har stått stille mens jeg har vært borte, spent på kulden, spent på jula, spent på når brunfargen min kommer til å falme av når jeg kommer tilbake. Haha. 

Akkurat nå har jeg bare ÉN eksamen igjen; strategic and international marketing. Jeg er ikke klar i det hele tatt, men jeg vil ikke stresse heller! Vi hadde en i dag også; management theories in practice. De to siste har vært mest utfordrende, og rett etter hverandre.. så får se hvordan slutt resultatet blir! Vi får det nok greit til forde, siden vi allerede har karakter i all courseworken vi har gjort :D Du lurer sikkert litt på hva som har skjedd i det siste. Spesielt de som følger snappen min! Det har vært mye random; wars at home, vannmangel, skoleprotester, eksamener i telt.

Wars at home
Vi har altså hatt wars at home. Ikke war, men warS!
(1) Den ene krigen var jo den jeg skrev om i en tidligere blogginnlegg. Mo kjedet seg, så han endte opp med å stjele TVen til naboen som skulle starte som en prank som eskalerte. Krigen har blitt til fred, fordi Mo endte opp med å være ærlig og hyggelig med dem. De sa til og med at det bare var å spørre om vi ville låne TVen, så det er nice!

(2) Den andre krigen er med managerne i huset. Management i huset har vært veldig dårlig. Det har vært en intens "krig" fordi vi har vært uten Wi-Fi i over en måned, det er snakk om at depositumet ikke blir betalt tilbake fordi en tidligere beboer som flyttet ut for nesten 6 måneder siden ikke har fått det, og at vi ikke har hatt vann... I og med at ting ikke blir fikset og kommunikasjon er dårlig, har det blitt mye klager som har gått over til litt barnslig personlig attack. Det å ikke ha internett i noen uker, som igjen toppes med uten vann og dårlig management kan bli litt intens..

Det tok seriøst en måned og fikse internettet vårt... I mens måtte vi bruke naboen sitt, som bare fungerer hvis vi sitter i stua, altså nærmere huset dems. Folk tenker at de fikset nettet vårt først etter en måned fordi de trenger å leie ut til nye folk.. sykt teit egentlig..

Når det kommer til depositumet har vi prøvd å spørre om vi kan få det i cash fordi vi er redd for at vi ikke får det i det hele tatt. Dette gikk altså ikke pga et eller annet bullshit, så nå er alle spente om de kommer til å få tilbake depositumet eller ikke. Da jeg tekstet med Lungi, en av managerene, sier ho at vi seff skal få det tilbake. Jeg sier at en som har bodd der tidligere ikke har fått det tilbake, og ho svarer med: "I understand that you worried. But the problem is that people are engaging in gossip at the house. I haven’t said anything because I think that people should be adult in dealing with stuff they hear but don’t have proof of. Knuth got his deposit back." Da jeg spurte når Knuth fikk depositumet tilbake, fordi vi har sett samtale mellom han og Tom hvor han sier han ikke har fått det tilbake, svarer ho meg ikke.. Veldig troverdig, hey???

Vannmangel
Vannproblemet vårt startet med at vi ikke hadde vann pga et rør i nabolaget hadde sprukket. Vi fikk vannet igjen. Etter en dag blir det kuttet igjen.. Vi finner ut senere at vi ikke får vann pga vi har et overforbruk. Cape Town er i vannkrise, watercrisis level 5. Det har ikke regnet nok de siste årene, og en tørke er på vei. Rundt september fikk vi en advarsel om at vi bruker for mye vann i huset. Trine og jeg prøver å kutte ned på hvor lenge vi dusjer (tidligere stod vi der en stund fordi det var så kaldt da vi først kom hit). Ellers prøvde vi vel kanskje ikke så hardt. Eierne av huset jobbet for at vi skal få vann igjen, så etter flere dager uten vann, hvor vi har måttet låne dusjen til naboen, dusjet på gymmen pga krig med naboen, benyttet oss av kranen utenfor huset til naboen og levd som om vi var med i Farmen, fikk vi endelig vann igjen. MEN!!! Denne gangen hadde vi bare en limit på 350 liter per dag. Det er ikke mye!! Og det tar kanskje ca 7 liter å trekke ned doen. Tenk på dusjing og vaskemaskin da??? Så vi begynte å sende klæra på vaskeri igjen, noe som er litt annoying fordi jeg faktisk har vaskemiddel. I tillegg er det ikke så lett å kommunisere med Martha, vaskehjelpen vår, så en av de første dagene med vann igjen klarer ho å bruke opp alt ved rengjøring av hus og bruk av vaskemaskin...

Jeg har også hørt at Grotto Road (bestående av NTNU studentene: Halvor, Karsten, Kristin, Maria, Marie, Sondre og Thomas. Jeg dro med disse til en festival kalt Rocking the Daisies som jeg ikke har fått skrevet om ennå) ble kuttet vannet sitt og ikke hadde dusjet på enda flere dager enn oss. Tror hele nabolaget dems ble kuttet. Så det er faktisk folk som har hatt det litt "verre" enn oss om man kan si det sånn. Vi har i det minste naboen eller gymmen når det er krise. Selvom de også kuttet vannet i gymmen en liten periode fordi folk som ikke var studenter kom og stjal vann derfra. Uff haha :'D

De beholderne er satt der for å samle vann i en bøtte til å skylle ned doen.

Informasjon om vannkrisen.

Var som om vi var med på Farmen - African version. Haha. Proper African version er sikkert verre da, men ja... Haha

Skoleprotester
Mens vi har vært her, har skoleprotester pågått. Ca den 10. November hadde det kanskje holdt på i de siste 3 ukene. Mye rart som skjedde. Protestfolka avbrøt forelesninger og kastet folk ut av leseplasser, bibliotek. Caféen vi pleier å sitte ved på middle campus stengte tidlig en dag fordi de forberedte seg før protestfolka skulle komme. Protestfolka gjorde herverk; kastet ut søppel overalt, punkterte hjulene til skolebussene, kastet urin og avføring rundt om i skolen, så skolen måtte leie inn rengjøringsfolk til å vaske opp. Stakkars. Du lurer kanskje på hvorfor i all verden det var protester? De går under hashtaggen #feesmustfall. Skolepengene øker og øker, og det blir for dyrt, så de protesterer i håp om at skolepengene skal reduseres. Folk sa dette var hovedsaken, men at det etterhvert virket som det handlet mer om raseskille mellom svart og hvit. Jeg føler jeg har litt lite kunnskap til å argumentere for noe som helst, men jeg har hørt at de ikke har noe valg når det kommer til å øke skolepenger pga høy inflasjon osv. Men igjen har staten lovet gratis skolegang leeenge, men ikke gjort noe med det.
Det har vært ganske interessant med protester faktisk. Da har man fått opplevd det og. Haha. Det har ikke vært noe farlig i det hele tatt. De gjør litt herverk på skolen og synger, men skader ikke medstudenter. Det var en gang hvor Trine ble konfrontert da ho skulle snappe protesten. Et par gutter med skjerf over ansiktet kom veldig tett oppå henne og sa at ho skulle slette videoene. Trine får en naturlig reaksjon hvor ho smiler og ler, og en ene bare: "Why do you laugh? It's not funny." Trine ble litt intimidated og da sa de bare at ho skulle slappe av, fordi de ikke skulle skade henne. Så det var jo bra. 

Ellers har noen studenter blitt arrestert. De som leder protestene er sure altså! Veldig seriøse og sure. Det var en gang hvor to studenter (tror de var nakne) lå midt i veien ved skolebussholdeplassen for å blokkere for veien sånn at studenter og skolebusser ikke skulle få kommet til skolen. Flere veier på skolebussen ble blokkert. Vi måtte lese på Facebook hver dag for å se hvordan situasjonen var. Ofte skrev UCT på sin side at alt av skole og prøver gikk som normalt, men når man kommer dit blir man uansett avbrutt. Dette er for eksempel også en oppdatering vi fikk: 

"Three students have been arrested in connection with an attempted arson incident early in the morning of 7 November. A CPS officer prevented a group of protesters from setting a vehicle alight in front of the John Day Building on University Avenue. Charges have been laid with the SAPS. In addition, three cases were opened with SAPS in connection with malicious intent to damage property and five instances of the violation of the interdict. In the early morning of 9 November, a petrol bomb was thrown at the window of the HW Pearson Building on upper campus and the wooden windowsill was set alight and damaged. A second petrol bomb was thrown at the gas cage outside the same building, but no damage was caused. A case of arson was reported to the SAPS and the police are investigating this urgently. One student is being questioned in relation to allegations of illegally setting off fire extinguishers in classes."

En gang hadde vi gjesteforelesning på E-marketing. Da det ble avbrutt, gikk vi bare tilbake igjen og fortsatte etter noen minutter. Det var egentlig ganske greit, fordi foreleseren hadde jo fikset gjesteforeleser! Bare krysset fingrene for at de ikke avbrøt igjen. 

Nedenfor er noen Snapchats fra forskjellige dager av skoleprotestene.

Vakter med skjold og hele pakka står og passer på foran studentbolig.

Eksamener i telt
På grunn av protestene som har foregått og skolen jobber med å sikre at studentene får tatt eksamen, har vi altså hatt eksamener i telt! De har satt opp massiv store marquees/telt på UCT sin rugby bane, så det ser nesten ut som en festival vi skal på når vi skal ta eksamen. Exam festival.

Noen som har lagd køddebilde ved bruk av Rocking the Daisies (festivalen) formatet. Rocking the DP, hvor DP står for "Duly Performed", som igjen er krav som man må ha for å kunne gå opp til eksamen. Du kan btw lese og se litt flere bilder av hvordan eksamensstedet vårt ser ut her.

Ellers har eksamene gått greit. Vi har hatt eksamener kl 8, 12:30, og den siste er 16:30. De som var kl 8 var greit i og med at det var ganske tidlig, men kl 12:30-eksamen derimot... Man var jo helt svett på eksamen vett!! Sola er jo sterkest rundt da. Vi hadde 3-timers eksamen, og teltet blir jo varmet opp! Alle var helt døsig og svett inni der. Man måtte uansett fortsette å stå på og drikke vann som bare det, mens man skrev for harde livet!

En av inngangene til eksamen.

Bra sikkerhet da, hey? Bra nok til å holde unna de som protesterer i allefall!

Tatt første eksamensdagen. Vi har til og med doer tilgjengelig! He-he.

1st exam!

Trine og jeg på siste eksamen! Vi var veldig klare for å bli ferdig og dra på fest. Hehe.

Mye, mye lærdom og generelt
Nå går oppholdet mot slutten, og både Trine og jeg er veldig enige om at vi har søren meg lært så utfattelig mye her!!! Det er helt sykt.. Jeg elsker det! Kulturen her nede er nesten stikk motsatt av Norge så og si, man får mye kultursjokk, det er mye learning by doing. Vi har lært mye om oss selv, om Afrika, om Sør-Afrika, geografiske, økonomiske, sosiale og teknologiske faktorer i Sør-Afrika og omkring. Det er veldig gøy å se og lære om et samfunn fra et annet perspektiv enn det vestlige.

Vi har fått testet tålmodigheten vår som bare det. De har jo noe som heter African time.. For å si det sånn, så er de søren meg noen ineffektive og trege mennesker!!! Alt går sååå sakte her. Bare det å gå på supermarkedet eller shopping. Du ser veldig mange ansatte som bare står der. Det er en i kassa, og en som står å pakker for deg. Ellers pakker kassedama tingene dine. Jeg kjøpte noen sko på Black Friday på et sted som heter Footgear. Det var én person foran meg med mange sko, én i kassa, 2-3 stk som ryddet i butikken, og 2 stk som stod og snakket og lo med hverandre. Jeg tenkte det hadde gått mye fortere om noen hadde hjulpet meg bak en annen kasse, enn å måtte stå og vente så lenge, når 2 stk ikke gjorde noen ting uansett... 

De er heller ikke noe særlig serviceinnstilt. Noen steder smiler de og spør om de skal hjelpe, men ofte smiler de ikke og er heller ikke behjelpelige... Som f. eks. da jeg skulle sende ut noen postkort til Norge fra skolens postkontor. Jeg kom inn og spurte om jeg får sendt noen postkort. Ja, sier ho og bare står der. Ingen instrukser. Jeg står der litt og ser an situasjonen. Etter å ha stått der og ventet på videre instrukser, sier dama: "Just wait a little." Som om jeg ikke har gjort det den siste tiden da??? Ho står der og skriver ferdig noe papirgreier. Da jeg endelig kom fram begynner ho å finne fram frimerker (som btw var dritfine!! Frimerker av the big five eller noe). Jeg må spørre om jeg skal klistre på. Ja, sier ho. Det er jo ganske obvious at jeg må klistre på frimerkene, men visste ikke om ho eller jeg eller begge eller hvem søren, skulle gjøre det. Det var meg da. Ho sier heller ikke videre hva jeg skal gjøre etter at jeg har betalt og klistret ferdig frimerkene. Fant til slutt ut at det var en rød boks utenfor døra som jeg skulle putte det i. Det så litt shady og i ustand ut, men det var visst den riktige da. Jeg skal ikke være sånn sykt kravstor, men når man ser en person som klart og tydelig ikke har peiling, så er det vanlig å være litt serviceinnstilt da?! I Norge i hvertfall.. Tydeligvis ikke her... :'D

De fine frimerkene jeg fikk!