Nelson, South Island, New Zealand

I dag våknet jeg til havutsikt! Idyll!!

Rundt klokken 9 dro jeg videre med det engelske paret. Målet var Nelson i dag! Rafal ble igjen i Punakaiki siden han ikke ville «rushe» oppover, siden Punakaiki til Nelson er et stykke.
Vi gikk en liten tur i Punakaiki før vi kjørte videre. Og gåturen var herlig! Naturen! Ahh! Helt herlig!

Superhumans! :O :P

Etter det dro vi til Cape Foulwind. Det var et lite stykke utenfor hovedveien, men helt greit for meg! Nemlig fordi vi så seler! Awww! De var så søte! Siden jeg ikke fikk sett seler i Milford Sound (pga turen ble avlyst) var jeg overlykkelig over at jeg fikk sett de i Cape Foulwind! Det tror jeg ikke at jeg hadde kunnet om jeg hadde tatt bussen!

Sooo cute!!!

Utsikten på Cape Foulwind :D

Bilturen var koselig! Kizzy og Nathan er så søte! Haha. Vi snakket, hørte på masse Ed Sheeran, Emeli Sande, Florence + the Machine, The Great Gatsby soundtracks ++. Jeg så forresten også pingvin-skilt i dag!! Fikk uheldigvis ikke rukket å spørre om å stoppe før det allerede var for sent :( Men det var awesome at jeg i det hele tatt så det da!

Pausemat på turen! Helt greit.

Kizzy og Nathan skulle til Motueka i dag, en by nærmere Abel Tasman National Park, mens jeg skulle til Nelson, en by lengre unna Abel Tasman National Park, så de satte meg av like før de måtte kjøre en annen vei enn det jeg skulle. Selv om jeg ikke burde ha hitchhiket alene her med tanke på at jeg er jente og alene, så gjorde jeg det den siste delen. Det var ikke så langt igjen til Nelson heller! Det var rart å faktisk hitchhike alene, men jeg fikk ride!! Så det var sykt awesome! Jeg tror jeg stod der i 10-15 minutter eller noe! Jeg ble plukket opp av en fyr som så veldig reggae ut, med dreads og hørte på reggae musikk. Han hadde en del unger. Tror det var 7 fra 2 forskjellige ekteskap. Hadde en egen business hvor sønnen jobbet for han, siden han hadde jobbet for andre nesten hele livet, så han bestemte seg for at nå var det på tide at andre jobbet for han. Han var så snill at han kjørte meg helt til døra til hostellet jeg skulle bo på! Han sa at han kjedet seg, og var redd jeg hadde stått der ute lenge og fryst. Nok en gang: Folk er så sykt vennlige her!! Love it!

De siste nettene på Sørøya skal jeg bo på The Palace. Jeg hadde ikke booket hostellet i forveien, men jeg fikk rom her! Jeg kom hit fordi David (USA) sa at han var her, og jeg skulle gi en lyd fra meg når jeg kom til Nelson!

Jeg har ikke gjort så mye i Nelson i dag. Spiste middag og brød. (Vi får gratis fersk bakeri brød her rundt 16:00 hver dag!) Løpte om kapp med solnedgangen opp til «The Center of New Zealand». Måtte rekke den! Jeg gjorde det så vidt! Utsikten var herlig! Møtte to tyske jenter etter hvert som kunne ta bilder av meg. Wohoo!! Prøvde å ta selvutløser, men det funket ikke sånn superbra når det kom til utsikten til Nelson.. Jentene var 18 og 19, og hadde jobbet her som au pair en liten stund! WOW.. 18 og 19!!!

Utsikt over Nelson (1/3) fra venstre.



Utsikt over Nelson (2/3) i midten.

Utsikt over Nelson (3/3) til høyre.

Det sies at dette er det midteste punktet i New Zealand.

Det begynte å bli mørkere. Lyset i horisonten var så fint!!



Prøvde å få til panorama-bilde med utsikten fra "the Middle Earth".

Gikk en tur til butikken for å kjøpe mat med David til en 4-6 timers lang gåtur i morgen i Abel Tasman National Park! WOO... Heldigvis skal jeg gå med ei nederlandsk jente (Nienke) som jeg møtte i Punakaiki, og muligens David om han klarer å stå opp. Haha

Lagde mat. Smakte kumura for første gang! (En slags søtpotet her i New Zealand) Var ikke så verst!

Nå er det natta! Må samle krefter til gåturen i morgen. YIKES!

Punakaiki, South Island, New Zealand

- 06.07.14 -

Veldig interessant dag i dag! Rafal og jeg startet å hitchhike rundt klokken 10! Til sammen har vi sittet i 4 forskjellige biler! Ganske interessant og sykt kult! Etter at jeg og Jessica failet i går med å hike, var det sykt awesome at vi faktisk fikk rides i dag!!

"For the complaints department, please press the red button."

Bye bye, Franz Josef

Første bilen som plukket oss opp var en slags campervan. Husker ikke helt navnet hans, men han var fra Belgia og veldig glad i fugler! Det var en av hans lidenskap. Interessant!! Han brukte ikke Lonely Planet for å reise, men han brukte fuglebøker! Vi fikk tur til rundt «krysset» til avkjørsel til Greymouth og han skulle videre til Kaikoura. Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men Kaikoura er på østkysten og vi skulle lenger nordvest! Vi takket for en interessant og koselig tur.

Prøvde å hike videre, men vi møtte på en interessant fyr! Han var fra Italia og het Lorenzo Sebastio. Han hadde gått, bokstaveligtalt GÅTT, fra det nordligste punktet av NZ (Cape Reinga) og skal gå helt til det sørligste punktet (Bluff). Syykt! Men veldig inspirerende da! Vi stod og snakket litt med han, han fortalte litt om reisen sin og viste oss ruten hans. Han fortalte at han i det siste hadde banket på forskjellige hus og spurte om han kunne sette opp teltet hans i hagen dems, men at mange bare inviterte han inn til huset dems og lagde han middag. Sykt koselig! Folk her er så sykt koselige!! Når jeg går turer alene og møter på folk, sier de hele tiden «Hei». Jeg husker da jeg var mindre sa jeg hele tiden hei til ukjente, helt til jeg ble større og fant ut at det ikke var helt «normalt» lengre i Norge. Men her er det så vanlig! Så koselig og vennlig!

Meg, Lorenzo og Rafal

Andre bilen som plukket oss opp var en kiwi fra Franz Josef. Han skulle innom Greymouth fra Franz Josef for å kjøpe litt ting og tang. Vi ble med han til The Warehouse, hadde en liten kjøretur rundt Greymouth fordi han måtte «kill some time, because it’s Sunday». Vi vurderte å være en natt i Greymouth, men fant fort ut at byen var litt for depressing, så vi spurte pent om han kunne kjøre oss ut til hovedveien for å hitchhike igjen til Punakaiki. Han var veldig snill og gjorde det!

Kiwien fra Franz Josef som plukket oss opp

Greymouth

Tredje bilen som plukket oss opp var en gammel kiwi mann som skulle bare kjøre noen få kilometer ut til boplassen hans. Vi hadde stått der en liten stund, vet ikke helt hvor lenge, men det blåste veldig. Han plukket oss opp og kjørte oss et lite stykke fordi det var varmere å stå der, sa han. Veldig snilt! Han bodde ute på landet og hadde masse quad bikes (firehjulinger). Ville så gjerne prøve! Haha.

Prøve å hitchhike fra han gamle mannens gård.

Fjerde bilen: Det nærmet seg solnedgang, og vi ventet lengst den siste strekningen. Plutselig plukket et engelsk par oss opp, og de skulle til samme sted som oss; Punakaiki! Pancake Rocks og Blow holes er det mest kjente i Punakaiki, og vi så dette i solnedgang! Perfekt!!! Det var bare helt herlig å absorbere atmosfæren og utsikten! Uheldigvis var det lavvann, så vi så ikke noe særlig ordentlig blow holes.

Utsikt fra Pancake Rocks

Kizzyyy

"What do you see?"

Vi trodde vi så en kiwi-bird, men det var uheldigvis bare en annen fugletype :(

I wish you were a kiwi-bird. Haha.

Etter dette måtte vi sjekke inn på hostel. Vi bare ble med det engelske paret (Nathan og Kizzy) siden de allerede hadde en booking på Punakaiki Beach Hostel, mens Rafal og jeg hadde ikke booket noe i det hele tatt. Haha. Det ordner seg! Vi spiste middag og gikk oss en tur til en hule hvor vi prøvde å se glow worms. Vi så seriøst bokstaveligtalt én glow worm… Hahah! Men gåturen var bare helt herlig! Mørket, måneskinnet som lyste opp mørket, den rike stjernehimmelen, lyden av bølgene (vi bor ved stranda). Ahh!! Everything is so raw!! Elsker det!

I morgen bærer det videre til Nelson! Mitt siste stoppested! Jeg skal sitte på med Nathan og Kizzy i morgen nordover! Så det blir awesome!!

Oppsummering for i dag:
Hitchhiking var en veldig interessant opplevelse! Veldig glad for at jeg fikk oppleve det, siden jeg ikke kunne gjøre det alene pga kjønn… xD Hitchhike = CHECK! Selv om noen ganger måtte vi vente en liten stund, og jeg ble litt utålmodig, men holdt fortsatt ut! #hope and no worries! Haha. Hver gang en bil stoppet for oss ble jeg så overrasket! Jeg spurte Rafal hver gang: «Is it for us??»
 Han: «Yes, of course!»
Han er litt mer erfaren hitchhiker enn det jeg er…