Devil's Peak [18.08.17]

Første uka vi var her ble Tom, Trine og jeg enige om at vi skulle prøve å få til hvertfall én hike per uke! I forrige uke gikk vi Lion's Head, og denne uka skulle vi ta Devil's Peak. Med oss, hadde vi Kabelo og Mo. Kabelo er sør-afrikaner. Husker ikke helt hvor han var fra men et sted nærmere Johannesburg (eller Jo'burg som de sier her), tror jeg? Mens Mo, eller Mahooana som han egentlig heter, er fra Lesotho (landet inni landet, Sør-Afrika). De er ganske greie og artige fyrer. Spesielt ved interaksjon med Tom. Tom pleier alltid å si mye bullshit (#thingsTomwouldsay), og de reagerer. Som f.eks. den ene gangen hvor Kabelo, Tom og jeg spiste på Obz Café. Kabelo bestilte en "passion fruit juice" og Tom kommenterer noe med: "Are you gay or not?" fordi han mente det var feminint å bestille seg. Kabelo blir brydd og svarer med irritert stemme: "Why are you asking me that, Tom?" Så starter diskusjonen. Jeg måtte bare le, fordi dynamikken var så sykt lættis.

Mo er en ganske artig, snill og chill fyr. Snakker sykt gangster med mye "bruuuh", men lesothoanere/lesother/lesothesere (hva kaller man dem?!?) er vel kanskje sånn? Det er litt artig, fordi han har litt sånn 90-talls afrikansk-rapper-sveis med korte fletter.

Devil's Peak er 1001 km høyt. Vi startet å gå kl 15:45 og var på topp 17:00! 1 time og 15 minutter! Vi var nede ca 18:30. Tilsammen 2 timer og 45 minutter! Dette er med noen pauser i ny og ne, inkludert en lengre pause på topp. Det ikke verst! Vi så på nett at turen opp og ned var estimert til 2-4 timer.

Første delen av turen gikk ganske greit! Mot siste strekning var det litt bratt. Jeg var i tillegg støl på den verste dagen etter treningen på onsdag. Det verste var melkesyren som kom krypende... Mo sang innimellom: "Started from the bottom now we here." og "I can't feel my legs when I'm with you". Til slutt måtte jeg bare gå etter mitt eget tempo, og hengende sist. De andre var skikkelig snille da. De ventet på meg da jeg sa at de ikke trengte og at jeg ikke ville senke farten dems. "We will make it to the top together. We are a team", fikk jeg beskjed om. <3 <3

Noen rolige push-ups på topp as usual. (Ikke for meg da..)

Ut på tur, aldri sur!

Trege gutta. De mente at de gikk i normal tempo, men det gjorde vi og.. Litt tregere i "normal tempo" her ja.

Vente vente vente.. Mens vi venter ser vi på den fine utsikten:

Det er bare altfor fint her!

Legger ved noen kort Snapchat-videoer som viser litt ekstra hvor fint det er!

På topp = push-up-time. Ikke for meg da.. Hehe

På denne kvelden hadde vi invitert til vors hjemme hos oss! Vi hadde lagd en gruppesamtale med sykt mange nordmenn (egentlig for planlegging av tur til vingårder) som jeg inviterte hjem til oss. Wops hehe. Alltid koselig å møte nye folk! Mo og Adel inviterte sine venner, og i tillegg kom folk fra Cecil house (nabohuset). Stua var stappa!!! Jeg syns det var ganske gøy og god stemning, mens noen syns det ble for mange folk.

Rundt nærmere halv elleve på kvelden (festen skulle stenge elleve, lol) dro vi til noe som heter College Fest i en studentblokk som heter College House. Det var visst semesterets store happening og posters hang overalt rundt campus. Jeg syns det hørtes veldig spennende ut, og ville sjekke det ut! Adel, Bram, Kabelo, Mo, Trine og jeg gikk dit sammen, mens resten var hjemme med Tom. Det var lang kø, og den rikket seg ikke. Mo blir forbanna og begynner å kjefte på vakten. Han klagde på dårlig system, at alt var elendig, at de rett og slett var inkompetente som ikke klarte å få til et bedre system. Vi hørte at kapasiteten var full av andre, og han ble enda surere for at vakten ikke hadde sagt det med engang. Vi måtte nesten drasse med han bort derfra, fordi kjefting ikke fikk oss noen sted uansett. Festen stengte dessuten 23:00, så vi hadde ikke engang 30 minutter å være der på.

Vi dro tilbake til huset og vorset litt til, før vi dro ut til partygata, Long Street. Denne kvelden var vi innom 3 forskjellige barer/klubber (Yours Truly, en irsk bar, 169 Club). Vi var: Bram, Julie, Kabelo, Karianne, Mia, Mo, Solveig, Tom, Trine og meg. Julie, Karianne, Mia og Solveig går byggingeniør på NTNU. Trine møtte de først under Peninsula Tour. Digger de!

På den irske klubben vi var på skulle jeg være grei og passe på Kabelo fordi han følte seg litt dårlig og trodde han kanskje måtte spy. Da han ikke måtte allikevel, sa jeg til han at jeg måtte på do først. Da jeg ble ferdig og gikk tilbake til plassen var ingen i gjengen der. Jeg så meg rundt og tenkte at dette måtte jo være kødd?! Gikk inn og ut av klubben. Ingen der. Når det går opp for meg at de faktisk var borte holdt jeg på å freake ut. Hva i h#,¢{¥€ skulle jeg gjøre nå?!? Jeg prøvde å ringe Trine flere ganger. Ingen svar. Skriver til Tom og Trine på WhatsApp: "Where the f*** are you?" Ingen svar. Jeg blir helt fortvilet. Jeg ville grine, men samtidig ikke, fordi jeg er en strong independent woman! Og lol, hvorfor grine? Hjelper ingenting, og dessuten pleier det alltid å ordne seg uansett. Vakten bekreftet at: "Your friends left." Akkurat der og da følte jeg meg så fortvilet, etterlatt og ensom, og egentlig ganske irritert. Skjønte ingenting. Hvorfor skulle de ha forlatt meg?
Da jeg endelig fikk tak i dem hadde jeg begynt å småløpe bortover veien uten mål og mening. Tenkte jeg skulle prøve å dra til Long Street, men visste jo ikke engang hvor jeg var. Mens jeg snakket i telefonen var det flere biler og folk på gata som drev og plystret og snakket til meg. Jeg var småekkelt fordi man skal egentlig ikke gå alene i Cape Town sånn der. Jeg var så fortvilet. Trine sa at jeg skulle si hvor jeg var, sånn at Tom kunne komme å hente meg, men jeg ante jo ikke hvor jeg var! Det var ikke et eneste skilt der. Mens jeg var i telefonen havnet jeg plutselig på Long Street og møtte dem. Trine var forbanna på hele situasjonen. En blanding av at de hadde stukket fra meg, og at jeg ikke klarte å si hvor jeg var. Heldigvis gikk det bra denne gangen!
Greia var at gjengen hadde delt seg i 2, hvor hver av gjengene trodde jeg var i den andre gjengen. Da de møtte hverandre fant de ut av at jeg ikke var i noen av dem. Da jeg møtte dem var alle sånn: "Ååå. Unnskyld, Vymi. Vi har så dårlig samvittighet." Da følte jeg meg også dårlig, fordi jeg følte jeg hadde vært sur for ingenting. Haha.

Denne natten hadde vi flere store samtaler med Kabelo. En ting han reagerte mye på var:
Han kunne ikke tro at når folk gifter seg i Norge, så pleier de å beholde sitt eget navn, samtidig ta mannen sitt etternavn. Dette var uhørt for han, og ville ikke akseptere det, fordi han mente at når dama gifter seg, skal hun bare ta hans etternavn. Dette samtaleemnet gikk over flere timer sikkert, og alle ble dritt lei. Vi sa til han: "Du må skjønne at vi kommer fra forskjellige kulturer."
Han: "Ja, jeg skjønner det, men...." Så fortsatte samtalen på nytt...
Han ble også provosert av tanken om at dama drar på jobb, mens faren er hjemme og passer på ungen.

Julie kom også i kontakt med en hyggelig fyr. Trodde hun... Etter å ha fått drøssevis av komplimenter og gutten insjet på å møtes senere, kommer en jente forbi og han sier: "Sorry, that's my girlfriend" og stikker. WHAT THE F***?!?!?.. Noen folk ass.. Hvordan i huleste har de guts til å faktisk sjekke opp en jente på byen, på SAMME KLUBB som dama di er på?? Jeg hadde så lyst å slå til han, sparke han i leggen, eller ballene for Julies vegne...