Presentasjon for ca 50 kidz om New Zealand

Fra forrige innlegg skrev jeg kanskje én kommentar på at jeg skulle skrive om en ting jeg gjorde for å komme meg ut fra komfortsonen min allerede i år. Denne erfaringen gjorde meg så sinnsykt lykkelig! Jeg er så glad for at jeg accepted challenge.

Det hele startet med at Vyvy kom til meg og spurte: "Chi Hai. Når er det du drar tilbake til Trondheim?"
Meg: "Fredag, åssen det?"
Vyvy: "Ååå! Det er jo perfekt!"
Så begynner ho å fortelle at de har om New Zealand i engelsken. Læreren spurte om de kjente noen som har dratt dit, og da sa Vyvy selvfølgelig at jeg har vært der. Læreren lurte dermed på om jeg kunne holde en liten presentasjon om hvordan det er å være utvekslingsstudent i New Zealand.
Da Vyvy spurte meg, fikk jeg først noia. Skal jeg holde presentasjon for hele klassen til Vyvy?! Jeg sa jeg måtte tenke litt på det.

Det endte opp med at jeg konkluderte med at jeg faktisk måtte accepte challenge. En av de første tingene jeg gjør i år for å komme meg ut av komfortsonen. Why not? Jeg måtte bare gjøre det for mine egne vegne, og for å være et forbilde for Vyvy. Noe av meg ville også gjøre henne stolt og vise henne at ho ikke trenger å være redd for å presentere. På en indirekte måte somehow.

Da jeg sa til Vyvy at jeg skulle gjøre det og fikk vite sånn ish hva jeg skulle snakke om, sier ho: "Du skal forresten presentere for 3 klasser." WHAAAT?! Noiaa..!! Dette hadde ho ikke sagt noe om, men pytt pytt. Får vel bare gjøre det da.

Da dagen kom hadde jeg sittet lenge oppe på natta for å lage powerpointen som jeg skulle gå gjennom. Jeg tror jeg sov i sånn 4 timer før jeg skulle presentere. Jeg brukte ganske lang tid på å bli ferdig, fordi jeg gjorde alt mulig rart. Leste tilbake på gamle blogginnlegg og måtte finne bilder derfra fordi jeg ikke hadde noen bilder på pc'en lenger, mimret litt, søkte, var så usikker på hva jeg faktisk skulle snakke om. Jeg ville jo at det skulle bli bra! New Zealand er jo babyen min! My precious!

Jeg gikk til skolen med Vyvy og Yumi. Kom fram til skolegården. Noen av vennene til Vyvy hadde fått med seg at jeg skulle snakke om NZ, og spurte om jeg var nervøs. Jeg var vel egentlig mest spent. Jeg hadde ikke engang øvd på presentasjonen min. Jeg lagde den ferdig og tenkte jeg skulle presentere med et lite hint av improvisering. Jeg var også redd for at kidza var sinnsykt utålmodige, ikke ville høre på meg, kaste egg på meg eller noe. Kanskje ikke kaste egg delen da, men.. Haha. Tenkte tilbake på den tida da jeg var på barneskolen og lærern hele tiden måtte hysje på elevene, siden de ikke ville oppføre seg.

Utrolig nok gikk presentasjonen over all forventning!! Det var helt utrolig! Lærerne hadde samlet hele trinnet, ca 50 kidz, for å høre på presentasjonen, sånn at jeg slapp å presentere 3 ganger. Alle satt der helt rolige, fulgte med og stilte spørsmål. De var så engasjerte! Jeg prøvde å få inn noen elementer av interaktivitet i presentasjonen min sånn at de ikke skulle sove eller noe. Spesielt da jeg snakket om sesongene i NZ og Norge er helt omvendt. Jeg hadde tatt med 2 forskjellige bilder fra forskjellige sesonger og spurte om noen klarte å gjette hvilken tid disse var fra. Hånd etter hånd i været. Helt utrolig!

Powerpointen min :D

Siste foil var spørsmål. Læreren sa: "Nå burde dere virkelig utnytte muligheten til å spørre masse spørsmål, siden vi har vært så heldig å få besøk av en som har vært utvekslingsstudent i New Zealand." Nok en gang hånd etter hånd i været. De spurte meg om alt mulig rart. "Hva er det rareste du opplevde?" "Hva er det beste du opplevde?" Så du ditt, så du datt? Masse! Ble imponert over at de hadde så mange spørsmål også, og samtidig glad. Nysgjerrige barn. Det liker vi! Læring er bra!

Ca 50 kidz!!!!

Jeg møtte på en mannlig lærer etter presentasjonen på vei hjem. Han hadde fått feedback på at presentasjonen var bra fra kidza.
Han: "Det var synd jeg gikk glipp av det, fordi jeg måtte skru [et bordtennisbord]."
Vyvy: "Ja, det var synd for deg."
Hahah. Aww. Søs ass. <3

Etter fullført oppdrag gikk jeg hjem smilende. Og egentlig resten av dagen smilende når jeg tenkte på det. I f#¤"%%¤ made it! Den mestringsfølelsen. Helt herlig! Det minnet meg på at jeg må komme meg mer ut av komfortsonen. Det er terrifying, men når det er gjort, sitter du igjen med den beste følelsen ever. Mestringsfølelsen. You can really do what you set your head into! Selvom det er ikke alle ting jeg er like flink til å "just do it", men når jeg først gjør det, så angrer jeg så og si aldri.
Livserfaring er GULL!

Da vi skulle legge oss fortalte jeg Vyvy at jeg var så glad. Ho lurte på hvorfor jeg var så glad, og jeg svarte fordi alle var så engasjerte og flinke i dag. Dette bestemmer ho seg for å filme via Snapchat og sende til vennene hennes. Ho fikk sykt mye bra feedback. Det var en som svarte at det var jeg som var den flinke. Flere som sa at jeg var flink. En i klassen som sa at jeg inspirerte han til å dra til utlandet en gang i fremtiden. Det gjør meg så innmari glad!
Herregud!! Lykkerus. Vet ikke engang hvordan jeg skal beskrive det, fordi jeg ble så innmari glad!!! Elsker den følelsen, at jeg har bare lyst til å hoppe og skrike!!!